Veiledning for brukere av snøkrokkalkulator 1

Nedenfor finner du en gjennomgang av de ulike feltene i snøkrokkalkulator1.

Anvendelser:
Et saltak består av 2 rektangulære takflater. Er taket symmetrisk, er flatene identiske. Usymmetriske saltak krever separate beregninger for hver av sidene. Snøkrokkalkulatoren kan også benyttes for bygninger med "L" eller "T" form og for bygninger med valmtak. Fremgangsmåtene er illustrert i eksempelet nedenfor.
vinkeltak Fig.1 viser en skjematisk horisontalprojeksjon av et symmetrisk vinklet saltak. Taket besiår av 4 deler A,B,C og D. For å beregne krokbehovet på A og B, finner en mønelengden m1 og den tilhørende avstanden fra takskjegg til møne. Disse verdiene legges inn i snøkrokkalkulatoren. Resultatet multiplisert med to er krokbehovet. Krokene fordeles i samsvar med prinsippene i leggemønsteret.("Overskuddet" på del B brukes på del A.) Tilsvarende beregninger utføres for del C og D. Denne metoden er ikke avhengig av at delene har samme bredde slik som taket på fig.1
For å finne krokbehovet på en enkeltdel som f.eks B, kan en regne ut summen av m1 og l1 og dele resultatet på 2. Ved å legge denne verdien inn i snøkrokkalkulatoren,beregnes krokbehovet. Denne fremgangsmåten kan brukes ved utbygg av "T" typen. Leggemønsteret vil normalt gi et lite overskudd av kroker. Disse plasseres med fordel ved gradrennene. (For takdeler av type A og D, blir det ofte litt for "lite" kroker når en følger leggemønsteret, men dette har sin årsak i beregningsmetodene for leggemønsteret. Antall kroker blir beregnet korrekt.)
Prinsippet kan også benyttes for beregninger på valmtak.  (Og på triangulære takflater.)
tilbake opp
© Snøfangerkroken R.A. Sjulsen. Ettertrykk uten kildeangivelse er forbudt. MB
oppd.250817