logo
          fram
          tilbake
spc
Dimensjoneringsgrunnlag for snøfangerkroken®
Referanser:
  • NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner.
  • NS-EN 1991-1-3:2003+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Del 1-3 Allmenne laster Snølaster.
  • Byggdetaljer 525.931 "Snøfangere" Oktober 2017
  • Byggforskrapport O21326 "Prøving av snøfangerkrok" juni 2006
  • "Beregning av snølaster"
(Det er de siste utgavene av de nenvnte standardene og byggdetaljene som til en hver tid er gjeldende. Selv om vi vil forsøke å oppdatere henvisningene, er det opp til den enkelte bruker å kontrollere dette.)



Symboler:
Der det ikke spesielt er nevnt følger symbolbruken NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016, NS-EN 1991-1-3:2003+NA:2008
sk karakteristisk snølast på mark
sras raslast som definert i "Beregning av snølaster"
α takvinkel; takets vinkel i forhold til horisontalplanet
µ formfaktor for snølast
f friksjonskoeffisient mellom snø og tak; ref. byggdetalj 525.931
γF partialfaktor (lastfaktor) som også tar hensyn til usikkerheter i lastmodellen
FD dimensjonerende kapasitet (for snøfangerkroken®)
FD er 0,176 kN/krok for galvaniserete snøfangerkroker
og 0,254 kN/krok for snøfangerkroker i syrefast stål.
N kroktetthet; definert nedenfor


Filosofien bak snøfangerkroken® er at snørassikringen skal være en integrert del av taktekkingen.
Dette innebærer at snøfangerkrokene fordeles utover taket slik at raslastene kan opptaes lokalt. Se mer om dette nedenfor.
Som påvist i "Beregning av snølaster" er raslasten: sras = µsk cos a (sin a - f cos a) [kN/m2]  (1)
Når en tar hensyn til snøfangerkroken®`s dimensjonerende kapasitet og lastfaktoren γF, blir den tilsvarende kroktettheten:
grunnformel [kroker/m2]  (2)

(2) er den grunnleggende ligningen for å dimensjonere med snøfangerkroken®.
   Tallverdier
Fd 0,176 kN/krok for kroker i gavanisert stål. 0,254 kN/krok for kroker i syrefast stål
sk Varierer (1,5 - 9,0)kN/m2. Se "Finn snølast" eller kontakt bygningsetaten i kommunen.
µ For frittliggenede tak med snøfangere skal µ1 minst settes til = 0,8.
I andre tilfeller se "Beregning av snølaster" og/eller NS-EN 1991-1-3:2003+NA:2008.
Verdiene for µ1 for takvinkler over 30° i tabell 2 gjelder for tak uten snøfangere og er kun til orientering.
γF 1,5. Pålitelighetsklasse 1 og 2.
f Se tabell 2.

Tabell1 Formfaktor for saltak, pulttak, mansardtak og sagtak. (1)

text text


text text text
µ1

0,8

text

0

µ2 (3) text

1,6

-

(1) For usymmetriske saltak og mansardtak behandles hver side som et tilsvarende symmetrisk tak.
 Del av sagtak med fall utover behandles som pulttak.

(2) Når det er hindringer nederst på taket/snøfangere som hindrer snø i å gli ned skal formfaktoren settes til minst 0,8.

(3) µ2 gjelder primært for sagtak som er uaktuelle for snørassikring.

Friksjonskoeffisienten mellom snø og tak varierer mye gjennom vinteren. I byggdetalj 525.931 blir taktekningsmaterialene delt inn i 3 friksjonsgrupper. Friksjonskoeffisientene som blir angitt må betraktes som nominelle. Tabell 2 er et utdrag av tabellen i byggdetalj 525.931, med relevans for takstein.
   
Tabell 2 friksjonskoeffisienter

Taktekningsmateriale

Friksjonskoeffisient

Glasert teglstein

0,05

Betongtakstein med eller uten overflatebehandling
Teglstein

0,25

Ru betongtakstein

0,5


For de vanligste takene er snøkrokkalkulatorene det naturlige valget for beregninger med snøfangerkroken® Der får en i tillegg forslag til utlegging.
Snøkrokkalkulator1 er tilpasset de vanligste typene av betongtakstein For andre typer takstein benyttes Snøkrokkalkulator2.
For mer spesielle oppgaver kan kroktettheten finnes med kalkulatoren nedenfor.
Denne beregner kroktettheten etter lign.2 med valgbare parametre. Tips for utlegging finnes i avsnittet "Generelt" under.
snølast på flatmark kN / m2
lastfaktor
formfaktor:
friksjonskoeffisient
takvinkel: °
krokmateriale
Kroktetthet kroker / m2
Generelt:
På "vanlige" tak forutsetter beregningsmodellen at snølasten er jevnt fordelt over takflaten. Erfaringsmessig er det likevel et visst overskudd av snø nederst på taket når forholdene er slik at risikoen for takras er størst. Det bør derfor være en viss konsentrasjon av snøfangerkroker nederst på taket. For å oppfylle forutsetningen om at snøfangerkrokene skal betraktes som en integrert del av taktekkingen, må det fordeles kroker over hele takflaten. Dette for at snølasten skal håndteres lokalt, men også for at beregningsmodellen som forutsetter at snøfangerkrokene virker sammen over hele takflaten skal være relevant.
Ettermontering
Montering av snøfangere på eksisterende tak fører til at snølasten øker. Den beregningsmessige snølasten som skal anvendes bør derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. (Det er ofte bedre at snøen raser enn at taket raser) Dette har også relevans for bygninger oppført etter 2001, med takvinkler over 30°, dersom taket ikke er dimensjonert for ettermontering av snøfangere.
Dimensjonering med snøkrokkalkulatorene
Snøkrokkalkulatorene baserer seg på at det skal være tilstrekkelig med snøfangerkroker over hele taket til å håndtere den påregnelige snølasten lokalt. Leggemønstrene forusetter videre at det monteres ekstra tett med snøfangerkroker nederst på taket. Dette for å ta hensyn til eventuell ekstra snølast og også som en tilpasning til et endret vinterklima. Et aspekt ved dette er at det blant annet har blitt mer vanlig med lengre perioder med mildvær noe som kan føre til ''sørpesnø'' og øket risiko for nedfall. Leggemønstrene forutsetter videre en viss minste kroktetthet. Det bidrar også til å stabilisere et ustabilt snødekke.
tilbake opp startside fram
© Snøfangerkroken R.A. Sjulsen. Ettertrykk uten kildeangivelse er forbudt.MB
oppd.250418