logo
          fram
          tilbake
Denne orienteringen ble ugitt av NBI i 1998
spc

logo byggforsk)

Byggforsk informerer om snøfangere (på tak)

Snøfangere

Årlig skjer det personskader og materielle skader pga. snøras fra tak. Dette kan hindres ved hjelp av snøfangere, montert på taket, eller ved hjelp av særlig rue tekninger e.l.

Bakgrunn

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven stiller i § 7-45 krav om at "Byggverk skal sikres slik at is og sne ikke kan falle ned på steder hvor personer kan oppholde seg". I veiledningen til forskriften er dette utdypet: "Mot beferdede områder, f.eks. fortau, plass, gate hvor ras av snø og is kan medføre fare, må det settes opp snøfangere. Beferdet område i denne sammenheng er de steder folk normalt beveger seg om vinteren. Adkomst til bygning, inngangspartier etc. må vies særlig omhu. Årlig skjer det alvorlige ulykker rett utenfor inngangen der forulykkede selv bor, og det rammer ofte eldre mennesker." Det er også bestemmelser i grannelova, ev. også i lokale politivedtekter.

hus

Forhold som påvirker faren for takras

Det er først og fremst takvinkelen og tekningsmaterialet på taket som avgjør om det er behov for snøfangere.
Friksjonskoeffisient og lavest takvinkel som kan gi ras for ulike taktekningsmaterialer

Friksjonskoeffisient Laveste takvinkel Taktekningsmateriale
0,05 Ca. 3 grader Metallplater
Glassert tegltakstein
0,25 Ca. 14 grader Betongtakstein med eller uten overflatebehandling
Tegltakstein
Skifer
Takfolie med preget overflate
Asfalt takbelegg uten skiferbestrøing
0,5 Ca. 27 grader Asfalt takbelegg med skiferbestrøing
Shingel
Ru betongtakstein
Taksteinsprofilert metallplatetekning med ru overflatebehandling
Andre forhold som takform, oppbygning av taket, piper, gjennomføringer og installasjoner på taket påvirker også faren for snøras.

Vanligvis oppstår snøras ved at det dannes et vannlag mellom snøen og taktekningen. Dette skyldes at utetemperatur over 0 grader C, varmetap fra bygningen eller oppvarming pga. solstråling smelter snøen/isen fra undersiden. Snøras kan også forekomme ved at snøen over et svakt eller glatt snøsjikt raser.

Det foreligger ikke eksakte opplysninger om friksjonskoeffisienter for hvert tekningsmateriale. Glatte tekninger blir ofte mindre glatte over tid, og ru tekninger blir mindre ru. Friksjonskoeffisientene er fastlagt på bakgrunn av erfaringer og vurderinger av de enkelte tekningstypene.

Erfaringer

Svake eller manglende snøfangere har gitt både personskader og materielle skader. Enkeltstående korte snøfangere, f.eks. over inngangspartier, får ofte skader da belastningen på dem blir større enn om det er kontinuerlige snøfangere. Problemene er størst på tak som har andre tekniske feil, som f.eks. dårlig lufting av takkonstruksjonen eller stort varmetap fra loft. På tak uten snøfangere forekommer det ofte skader på tekningen når snøen raser ned. På tak med snøfangere forekommer det ofte skader på tekningen der snøfangere har gitt etter for is- og snømassene og er blitt kraftig deformert eller revet løs. Ras som skyldes svikt i snøfangere, inneholder vanligvis store mengder våt snø med høy densitet. Slike ras er derfor spesielt farlige og kan innebære betydelig personrisiko. De kan også gi store skader på takfoten og underliggende konstruksjoner/objekter. Eksempler på dårlig innfesting er underdimensjonering, feilplassering av festemidler, for korte skruer som blir slått inn, svekkelse pga. korrosjon eller råte pga. lekkasjer.

Snøfangere har liten innvirkning på isdannelser i takrenner og på takutstikket. Snøfangere vil i en viss grad også hindre nedfall av mindre bygningsdeler, særlig dersom de dekkes av netting e.l.

Materialer og produkter

Det fins forskjellige typer snøfangerutstyr. Den vanligste typen er snøfangere av rør, gitter eller stålprofiler som er festet innunder tekningen med konsoller til bærekonstruksjonen, alternativt i selve tekningen. Det fins konsolltyper for ulike tekningstyper. Det fins også spesielle snøfangere for vinkelrenner. Andre metoder for å hindre snøras fra tak er å bruke takstein med særlig ru overflate, takstein med knaster eller bruke mange små metallkroker hektet inn over taksteinen. De ulike typene går frem av figuren.

Ulike typer snøfangerutstyr

trerørs snøfanger torørs snøfanger stålprofil snøfanger
a. Snøfanger, tre-rørs b. Snøfanger, to-rørs, skåstilt for å gi gunstigere lastinnføring c. Snøfanger av stålprofil
spesialsnøfanger ru betongtakstein betongtakstein med knast
d. Spesialløsning for båndtekte tak e. Ru betongtakstein f. Glatt betongtakstein med knast for å holde på snøen
snøfangerkrok
g. Snøfangerbøyle/krok

Snøfangere og festemidler må være varmforsinket eller ha tilsvarende god korrosjonsbeskyttelse. Snøfangere leveres ofte lakkerte. Rustfrie skruer bør brukes dersom innfestingen er synlig fra utsiden.

Laster på snøfangere

Snølastene på taket og lastvarigheten vil i praksis øke ved bruk av snøfangere. De dimensjonerende lastene øker imidlertid ikke, da disse forutsetter at all snø blir liggende på taket. Både snøfangere og selve konsollene må være så sterke at de ikke skades eller får skadelige deformasjoner ved de dimensjonerende snølastene. Den dimensjonerende lasten avhenger av den karakteristiske snølasten på mark på stedet, formfaktor for snø (inkl. alle leeffekter og ev. ras fra høyere tak), lastkoeffisienten, belastningslengden målt horisontalt, konsollavstanden, takvinkelen og friksjonskoeffisienten mellom tekning og snø.

Snøfangere monteres normalt nederst på taket. På store tak må snøfangere monteres i flere rekker.

Andre takinstallasjoner

Sikkerhetutstyr for arbeider på tak, f.eks. gangbaner, takstiger og feieplattformer regnes ikke som snøfangere selv om de i en viss grad holder på snøen. Det samme gjelder piper, takvinduer, gjennomføringer og installasjoner på taket. Snøfangere skal ikke benyttes som festepunkt for sikkerhetstau ved arbeid på tak, med mindre de er godkjent for slik bruk.

Innfesting og tetting

Selve innfestingen må tåle de dimensjonerende lastene. Forbindelsene må utføres ifølge konstruksjonsreglene for forbindelsesmidlet. Det må brukes pakninger slik at vann ikke trenger gjennom tekninger av metallplater, asfalt takbelegg eller takfolie.

Tilsyn og vedlikehold

Som del av den årlige takkontrollen inspiseres snøfangere, festene og selve tekningen. Inspeksjon er særlig viktig etter at taket har hatt store snølaster. Kontroller at ingen deler av snøfangerne er svekket av korrosjon, overbelastning og at ev. pakninger er intakte. Bytt ut skadede deler, rensk taket for løv osv.

Mer informasjon

Byggforskserien, Byggdetaljer 525.931 Snøfangere
Prosjektrapport 67. Takstein. Snø og brekkasjer, Norges byggforskningsinstitutt

Byggeindustrien 16/98


hus3d

Mer informasjon på SINTEF Byggforsk.
tilbake opp startside fram
MB
oppd.220505